That’s the question!
Har jeg egentlig feilet med disse makronene?
Ja, jeg syntes at jeg hadde det, for de ble ikke helt perfekte i formen. Slik er det for en perfeksjonist, den blir aldri fornøyd. Jeg er i en slik kategori, og det kan være litt slitsomt. Hvorfor må det være perfekt? Bildet du ser, kan se perfekt ut, men hvordan ser det ut bak fasaden? Her kommer noen ord om det …
På min instagramkonto deler jeg bilder som jeg er fornøyd med, og bare dem. Det kan være at jeg ikke er helt fornøyd, men jeg må la det gå, hvis ikke blir det veldig tidkrevende. Tilbakemeldingene jeg får er upåklagelige, og jeg setter stor pris på det. Det er jo det som driver meg fremover.
Så var det disse makronene, jeg er helt hektet! Jeg skulle egentlig ikke få det til, men så gjorde jeg det likevel. Og da ble det å perfeksjonere et mål i seg selv. Hvor mange makroner jeg har bakt meg igjennom siden jeg startet, har jeg ikke tall på, men det er mange! Og hver gang, det vil si; hver eneste gang, finner jeg noe å sette fingeren på. Til tross for skryt av venner og familie, så klarer jeg ikke helt å ta det til meg. Selv om jeg må si at det er veldig hyggelig at noen liker det jeg lager …
Så da, igår fikk jeg _nesten_ til de makronen jeg har strevet så med å få til, de som ble bra på bakepapiret (silikonmatten er ikke god), som ikke ble hule inni, og fikk fin farge. Jeg ble så glad! Lagde fyllet, se bare her;
Det beste fyllet jeg vet, salt karamell og lakris, mmm … Men, så klarer jeg å gjøre en stor brøler, og oppdager det for sent! Jeg fyller makronene for tidlig, så karamellen renner utover stekeplaten. Nei og nei, krise! Eller var det egentlig det…? NEI! Det var ingen krise, ikke for andre enn meg selv, og er det da egentlig så farlig?? Jeg har jo en konklusjon i dag, etter å ha sovet litt på det. Det går faktisk veldig veldig fint. Og smaken er jo perfekt likevel, til tross for at utseende ble litt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg. Så blir det som alltid før, en neste gang, og da skal jeg ikke være så kritisk. Det blir det stress av, det gjør at gleden over det man lager blir borte, det er ingen vits. Så enkelt, så greit, håper jeg …
Og vise frem disse er jo et skritt i riktig retning tenker jeg. 🙂 For de ble virkelig helt perfekte på smak og farge, oppskriften finner du her.
Norsk matglad 