Finne balanse

Det er ikke lett å finne en balanse når livet har så store svingninger at det fra topp til bunn bare er et lite knips, av og til.

Photo by Sebastian Voortman on Pexels.com

 

Jeg kan forklare … på mandag følte jeg nesten at jeg eide verden, treningen gikk som en drøm, humøret var på topp og alt var helt ok. Nå i dag, to dager etter, så har turen ut i et fantastisk solskinn vært utrolig tung. Trappene jeg nærmest hoppet opp for noen dager siden, føltes som sirup i dag. Hvorfor er det slik? For meg kan det nok relateres til for lite søvn, og migrenen som ligger på lur. Det er som om jeg får for lite luft, at alt blir mer komplisert. Det er de dagene jeg egentlig vil være for meg selv, og ikke ha for mye styr rundt meg. Lettere sagt enn gjort med full jobb, og mennesker å forholde seg til.

Hvordan finne balansen?

Det siste jeg vil er at andre skal bli negativt påvirket av meg, jeg tenker vel at ingen egentlig ønsker det. Skal jeg si ifra at jeg har en dårlig dag, eller skal jeg heller prøve og late som ingenting? Jeg tror ikke det går an å «late som», for det syntes nok på meg. Det er noe som heter «å smile gjennom tårer», og det er vel kanskje litt slik jeg føler det. Da blir man fort avslørt. Ergo, er det kanskje best å si det som det er.

Jeg er en mester i å plage meg selv, det gjør at et eventuelt problem øker i størrelse, jo mer jeg analyserer, jo verre blir det. Her har jeg en jobb å gjøre, for innerst inne vet jeg at det blir helt feil å gå 14 runder rundt en sak, for det er selvplaging, og ikke noe annet. Jeg leste noe fint i kveld, som jeg vil dele videre. Det handler om balanse, og om du har funnet den rette balansen. Kilde psykologisk.no

Dette stykket sier noe så fint som bl.a.

 

Husk at det er

plass til deg

også i verden,

du kan også

være her.

 

Jeg fikk nesten lyst til å si takk for påminnelsen. Neste fine ord er disse:

«Dersom du i for stor grad tar valg basert på hensyn til andre, og for lite til deg selv, vil du mest sannsynlig oppleve symptomer på stress. Frykten for å være i veien, å være for mye, til belastning, og for å være den vanskelige, kan raskt medføre at du går på eggeskall, med høye skuldre og anspent pust.

Husk at det er plass til deg også i verden, du kan også være her. Du skal ikke ta valg for å skåne andre. Du skal ta hensyn, men du skal også tas hensyn til. Husk at du også har en berettiget plass i denne verden. Det er like mye plass til både deg og til meg – vi skal kunne være her begge to.

Du skal ta hensyn, men du skal også tas hensyn til. «

Vi skal kunne være her alle sammen, og vi må lære oss å leve med hverandre. På godt og vondt. 🙂

Photo by Snapwire on Pexels.com

Noe å reflektere over som er nyttig, for vi har alle våre kamper. Min kamp blir å finne balansen, så de tunge dagene ikke flytter meg helt ned i kjelleren, for det er alltids en vei opp igjen. Det gjelder bare å finne den.