Du må ta tak selv.

Photo by Daria Shevtsova on Pexels.com

Det er ingen andre som kommer og fikser livet ditt for deg, om du ikke ber spesielt om hjelp. Uansett er det du selv som må jobbe med det som kan føles vanskelig. Jeg har kjent på det mange ganger, det tror jeg alle har, og det er hvordan vi håndterer det som er forskjellen. Om du har falt og reist deg nok ganger, så sier det seg selv at det blir tyngre og tyngre, det gjør noe med oss. Det er viktig å ha gode mennesker rundt seg, som har tid til å hjelpe deg til å finne de gode tingene i livet. Som en kafétur, en tur langs sjøen en solskinnsdag eller bare en god samtale. Så er det viktig at det går begge veier, så mennesker ikke brukes opp.

Photo by paul voie on Pexels.com

Det nytter ikke å skylde på andre, hva hjelper vel det? Det som har skjedd, har skjedd. Se fremover, vi trenger ikke å gå tilbake. Kanskje vi heller skulle være stolt over den vi er i dag, at vi faktisk har kommet oss hit?

Jeg har fått litt blod på tann om dagen, for jeg ser at sykling gjør at jeg kommer så fort i form, og får med meg mange gode opplevelser på veien. Dette er min form for å ta tak, kanskje du finner din vei? Jeg begynte å sykle når våren kom, og har sakte men sikkert fortsatt. Jeg har hatt en vanlig hybrid tursykkel, og den har fungert så fint, helt til nå … Formen ble plutselig bedre, og jeg har kjent på det de siste 14 dagene at jeg skulle hatt en bedre sykkel. Egentlig er det ikke bare sykkel man trenger, men sykkelsko, strømper, jakke, trøye, polstret sykkelbukse – både kort og lang, hansker og hjelm. Sikkert mer også, men så langt klarer jeg meg med det. Og i dag tok jeg meg en tur til Birk sport (en favoritt i nærheten) for å kjøpe meg en bedre sykkel og utstyr. De har gode rabatter nå, så da er det greit å passe på. Veldig glad for det, så nå er det bare å stå på videre.

Happy me. 😉

På mandag skal jeg hente nye sykkelen, jeg kan nesten ikke vente. Nå regner det masse ute, så det er helt ok at jeg ikke fikk den med i dag.

På tirsdag har en kollega og jeg planlagt hengekøyetur, jeg gleder meg så til å prøve ut det.  Oppdatering kommer. 🙂

Reklame

Fremgang

Så lite,

men likevel 

så mye.

Fremgang,

det betyr litt

for gleden.

©annie

Photo by Daniel Reche on Pexels.com

 

Det gikk så mye bedre på treningen i dag, og jeg tror jeg kan relatere det til at været var bedre og dermed hodet også. Da går det som regel litt lettere med alt. Så fikk jeg med meg gode råd fra fysioterapeuten min, og jeg gjengir noen her:

• Alt må ikke gjøre med en gang
• Senk ned tempoet
• Jobb deg sakte men sikker fremover
• Har du en dårlig dag, gå heller en tur.
• Vær glad for at du faktisk kan trene.
• Vær glad for at du har en jobb du kan gå til hver dag.
• Se de små tingene, og gled deg over dem.

Så riktig, og den snille stemmen i hodet vet dette, det er den slemme som stadig vekk er der for å plage meg. 😉

Tredemøllen brukes til intervalltrening, jeg går i stigning 4 min – jogger i 2 min – går stigning 4 min, jogger 2 min, til jeg har oppnådd 20-25 min. Så går jeg litt på slutten for å roe ned. Her ses den lille fremgangen så vidt. 😉

..

..

Da blir det sakte men sikkert i tiden fremover, så får vi se om det vil føles bedre om en stund. Jeg har fortsatt tro på det. 🙂

Motivasjon

Så mange måter å motivere på;

gode ord på veien

et smil fra en venn

mestringsfølelse.

Så mange måter,

men hvordan gjennomføre?

 

I dag ble en tung dag. Jeg hadde likevel bestemt meg for å dra på treningssenteret, sykle dit og så sykle til en tur i nærområdet. Det ble ikke helt som planlagt. Beina var som bly, og treningsøkten ble utrolig tung. Jeg forsøkte alle de triks jeg har lært i forhold til å motivere meg selv, men det gikk ikke helt i min favør i dag. Sykkelturen ble nærmest helt grusom, det blåste motvind i tillegg til vind fra alle sider. Jeg var ikke langt unna å fryse ihjel, tror jeg. 😉 Hvordan i alle dager skal man klare å motivere seg til å fortsette?? Jeg fikk ikke det helt til, så jeg syklet hjem igjen … Egentlig så bør jeg vel være glad for at jeg klarte å gjennomføre, og tenke at dette var i dag, i morgen blir det bedre. Men, det er vanskelig! Jeg gir meg ikke i alle fall, det må jo bare gå bedre etterhvert.

Denne uken har det blitt 3 økter i treningsstudioet, styrketrening og kondisjon. Jeg har store planer om å komme i mye bedre form til sommerferien, så jeg kan  få gått litt i fjellet. Det er jo den beste tiden å gjøre det på, og da må jeg bare stå på. 🙂

Påskeferie!

Endelig litt fri, det er veldig velkomment. 🙂 Sol, sol og atter sol, kan det bli bedre?

Photo by Julian Paolo Dayag on Pexels.com

Her blir det tur hjem med familie noen dager, gleder meg til det. Nyte lange fine turer, god mat, sol på terrassen og sosialt samvær. Satser på god energiopphenting og klar for nye oppgaver når hverdagen kommer.

God påske!  🙂

Photo by Kristina Paukshtite on Pexels.com

Dårlig samvittighet

Det bor en dame i mitt hode 
som ingen andre ser, 
hun gir meg råd jeg verken ønsker eller trenger. 
Hva enn jeg gjør, får jeg sjelden gå i fred, 
hun lar meg vite hva hun ville gjort i mitt sted.

adrian|bjørnov (1999)

Photo by Kat Jayne on Pexels.com

Det er nesten litt slik jeg føler det, at det er noen som sitter fast i hodet mitt og som stadig påminner meg om at; du trener for lite, du spiser galt, du er ikke en god nok mamma, du er ingen god kollega, du er ingen god venninne, du rydder ikke nok, du vasker ikke nok, osv osv. Dette er selvplaging, og det er jo ingen andre enn meg selv som påfører meg dette. Hvorfor i all verden holder jeg på med det?? Hvorfor gi seg selv dårlig samvittighet? Det sitter nok en liten perfeksjonist der inne, som aldri blir fornøyd. Det er plagsomt, virkelig! Det å holde på med selvstraff på denne måten, er usunt, og fører ikke noe godt med seg. Det er ikke lett å stoppe opp å tenke at;

Jeg er bra nok som jeg er.

Det er ikke nok tid til å gjøre alt jeg ønsker, det finnes ikke rom for å slappe av for tiden, og da tror jeg de usunne tankene blir mer effektive. Det må bli større rom for egenpleie, gjøre akkurat det JEG har lyst til, ikke gjøre ting på bekostning av meg selv. Jeg har fått flere verktøy som kan hjelpe, og jeg må ta de i bruk igjen. Slappe av, og ikke tenke at jeg må noe hele tiden, det er en god begynnelse.  🙂

Photo by Pixabay on Pexels.com

 

Finne balanse

Det er ikke lett å finne en balanse når livet har så store svingninger at det fra topp til bunn bare er et lite knips, av og til.

Photo by Sebastian Voortman on Pexels.com

 

Jeg kan forklare … på mandag følte jeg nesten at jeg eide verden, treningen gikk som en drøm, humøret var på topp og alt var helt ok. Nå i dag, to dager etter, så har turen ut i et fantastisk solskinn vært utrolig tung. Trappene jeg nærmest hoppet opp for noen dager siden, føltes som sirup i dag. Hvorfor er det slik? For meg kan det nok relateres til for lite søvn, og migrenen som ligger på lur. Det er som om jeg får for lite luft, at alt blir mer komplisert. Det er de dagene jeg egentlig vil være for meg selv, og ikke ha for mye styr rundt meg. Lettere sagt enn gjort med full jobb, og mennesker å forholde seg til.

Hvordan finne balansen?

Det siste jeg vil er at andre skal bli negativt påvirket av meg, jeg tenker vel at ingen egentlig ønsker det. Skal jeg si ifra at jeg har en dårlig dag, eller skal jeg heller prøve og late som ingenting? Jeg tror ikke det går an å «late som», for det syntes nok på meg. Det er noe som heter «å smile gjennom tårer», og det er vel kanskje litt slik jeg føler det. Da blir man fort avslørt. Ergo, er det kanskje best å si det som det er.

Jeg er en mester i å plage meg selv, det gjør at et eventuelt problem øker i størrelse, jo mer jeg analyserer, jo verre blir det. Her har jeg en jobb å gjøre, for innerst inne vet jeg at det blir helt feil å gå 14 runder rundt en sak, for det er selvplaging, og ikke noe annet. Jeg leste noe fint i kveld, som jeg vil dele videre. Det handler om balanse, og om du har funnet den rette balansen. Kilde psykologisk.no

Dette stykket sier noe så fint som bl.a.

 

Husk at det er

plass til deg

også i verden,

du kan også

være her.

 

Jeg fikk nesten lyst til å si takk for påminnelsen. Neste fine ord er disse:

«Dersom du i for stor grad tar valg basert på hensyn til andre, og for lite til deg selv, vil du mest sannsynlig oppleve symptomer på stress. Frykten for å være i veien, å være for mye, til belastning, og for å være den vanskelige, kan raskt medføre at du går på eggeskall, med høye skuldre og anspent pust.

Husk at det er plass til deg også i verden, du kan også være her. Du skal ikke ta valg for å skåne andre. Du skal ta hensyn, men du skal også tas hensyn til. Husk at du også har en berettiget plass i denne verden. Det er like mye plass til både deg og til meg – vi skal kunne være her begge to.

Du skal ta hensyn, men du skal også tas hensyn til. «

Vi skal kunne være her alle sammen, og vi må lære oss å leve med hverandre. På godt og vondt. 🙂

Photo by Snapwire on Pexels.com

Noe å reflektere over som er nyttig, for vi har alle våre kamper. Min kamp blir å finne balansen, så de tunge dagene ikke flytter meg helt ned i kjelleren, for det er alltids en vei opp igjen. Det gjelder bare å finne den.

 

Søvn …

You will never have

this day again,

so let it count.

 

Photo by Skitterphoto on Pexels.com

 

Egentlig så er det veldig sanne ord, men i dag, så ønsker jeg ikke å ha tilbake denne dagen. Noen ganger det helt greit at dagen går over, for alle dager er ikke nødvendigvis gode. Jeg liker hverken å klage, skryte eller snakke om sykdom, men det å skrive det «av seg», dét liker jeg, og derfor gjør jeg nettopp det.

Det med søvn har jeg nevnt tidligere, men egentlig bare lagt det langt bak i hodet, for det går seg jo til … jeg var sikker på det, det har liksom alltid gjort det. Denne gangen gikk det ikke over, det ble egentlig bare verre og verre, og humøret mitt fulgte etter. Irritabel, trøtt (selvfølgelig), deprimert, energiløs, osv osv, det har så mange ringvirkninger. Jeg har lyst til å relatere det til overgangsalder, for det var da det startet å bli ille, før det sov jeg veldig godt.

-Søvn er viktig!

Derfor hadde jeg i dag bestilt time hos legen for å få hjelp. I første omgang får jeg noe å sove på i 1 uke, noe som ikke er vanedannende, det er jeg nemlig livredd for. Jeg vil jo helst sovne naturlig. Nå kjenner jeg meg litt glad, for jeg trengte virkelig hjelp. Jeg satser på at det skal gå bedre nå, at jeg får normale dager igjen. Wish me luck. 😉

Photo by Pixabay on Pexels.com

 

Dagen i dag har altså lite innhold fordi jeg har vært så trøtt, det har bare blitt en liten runde med hunden, lege og deretter jobb.

Mine måltider i dag har bestått av:

• frokost med egg, avokado, paprika, spinatmuffins og kaffe.
• Lunsj: Valnøtter og blåbær
• Middag: Sheperds pie med blomkål, sellirirot og persillerotmos.

Photo by Daria Shevtsova on Pexels.com